WEBVTT
1
00:00:09.210 --> 00:00:12.119
Welcome to Fluent Fiction Norwegian, the podcast where we bring
2
00:00:12.140 --> 00:00:16.820
you bilingual stories to supercharge your listening comprehension. In each episode,
3
00:00:16.859 --> 00:00:19.500
we'll present a short story in both English and Norwegian
4
00:00:19.660 --> 00:00:22.359
with the aim of helping you to improve your listening comprehension.
5
00:00:25.600 --> 00:00:28.640
In this episode, we'll explore a powerful journey of emotional
6
00:00:28.679 --> 00:00:32.350
healing and connection, as Siri and Lars revisit poignant memories
7
00:00:32.409 --> 00:00:35.490
in Vigeland Sparkin, reigniting hope and understanding.
8
00:00:36.070 --> 00:00:37.570
Right after this commercial break.
9
00:00:55.659 --> 00:00:59.600
You support a platform bridging global language differences, one story
10
00:00:59.640 --> 00:01:02.960
at a time. Your subscription not only guarantees you an
11
00:01:03.060 --> 00:01:06.750
uninterrupted narrative, it also sustains our mission to bring stories
12
00:01:06.810 --> 00:01:13.370
in diverse languages to everyone. It's simple. Visit plus.fluentfiction.org and
13
00:01:13.390 --> 00:01:17.109
become a Plus subscriber today. When you do, you become
14
00:01:17.150 --> 00:01:21.250
a champion for global language learning and enjoy an ad-free experience.
15
00:01:21.670 --> 00:01:26.700
So please join us at plus.fluentfiction.org. Let's transform the way
16
00:01:26.760 --> 00:01:33.989
we experience the power of stories. Your journey awaits at plus.fluentfiction.org. Together,
17
00:01:34.250 --> 00:01:36.129
we can keep the world's stories flowing.
18
00:01:56.150 --> 00:01:59.530
Siri breathed deeply before she continued along the grotesque path,
19
00:01:59.590 --> 00:02:04.310
a small pocket from her arm. In the pocket were
20
00:02:04.329 --> 00:02:07.150
memories from the past, pictures and letters from a time
21
00:02:07.170 --> 00:02:11.610
when she felt so distant. Lars walked slowly beside her,
22
00:02:12.110 --> 00:02:17.250
his eyes fixed forward, his face serious. He had always
23
00:02:17.270 --> 00:02:19.710
been a man of words, and after Elin's he had
24
00:02:19.729 --> 00:02:24.250
pulled himself even more back. That day Siri had asked
25
00:02:24.349 --> 00:02:26.879
to meet her in the park, et sted de ofte
26
00:02:26.909 --> 00:02:31.729
besøkte som familie når hun var liten. Vigelandsparken var spesiell
27
00:02:31.770 --> 00:02:36.030
for dem, med de majestetiske skulpturerne som fanget menneskelige følelser
28
00:02:36.050 --> 00:02:40.629
og erfaringer. Nå håper hun parken kunne hjelpe dem åpne
29
00:02:40.659 --> 00:02:45.759
opp for hverandre. Far sa Siri forsiktig, som de nærmet
30
00:02:45.780 --> 00:02:50.919
seg monoliten. Jeg har noe jeg vil vise deg. Hun
31
00:02:50.939 --> 00:02:55.909
stoppet og åpnet væsken, tok ut et gulnet fotografi, Det
32
00:02:55.949 --> 00:02:59.270
viste en yngre Lars, Elin ved hans side og en liten,
33
00:02:59.710 --> 00:03:03.849
smilende Siri mellom dem. Dette er den dagen vi lager
34
00:03:03.870 --> 00:03:08.219
snømen her. Lars stirret på bildet, og det var som
35
00:03:08.240 --> 00:03:11.560
om en vegg i ham smuldret litt. Det var en
36
00:03:11.580 --> 00:03:14.780
god dag, sa han lavt, stemmen hans med en mykhet
37
00:03:14.800 --> 00:03:19.180
Siri sjelden hørte. De satte seg på en benk i nærheten.
38
00:03:20.620 --> 00:03:24.030
Siri trakk flere brev frem, skrevne ord fra mor til
39
00:03:24.050 --> 00:03:30.789
sin datter. Elin's presence was almost unbearable. When mom left,
40
00:03:31.169 --> 00:03:33.810
Siri started, it felt like I had lost her too.
41
00:03:33.849 --> 00:03:38.909
The words she sang between them, heavy with unspoken feelings.
42
00:03:40.330 --> 00:03:42.430
Lars got a little scared, waited a moment before he
43
00:03:42.490 --> 00:03:45.990
sat back on Siri. His face was filled with honesty
44
00:03:46.150 --> 00:03:49.129
and something new, pain. I didn't know how to deal
45
00:03:49.180 --> 00:03:58.340
with it, he said. I was scared. Siri, I'm afraid
46
00:03:58.419 --> 00:04:03.520
to lose you too. Her heart almost broke for his openness.
47
00:04:03.539 --> 00:04:11.349
I needed you, Siri answered, her voice cracked, but she continued.
48
00:04:11.409 --> 00:04:12.770
And I need you.
49
00:04:13.810 --> 00:04:14.090
Still.
50
00:04:14.110 --> 00:04:17.170
The silence that followed was filled with understanding and apology.
51
00:04:17.209 --> 00:04:22.829
Siri felt that something was loosening in her. She stretched
52
00:04:22.850 --> 00:04:25.459
out her hand, and Lars took it, holdt den som
53
00:04:25.500 --> 00:04:31.250
om den var et anker. Jeg beklager, visket han. Jeg
54
00:04:31.399 --> 00:04:34.129
ønsket alltid det beste for deg, men jeg visste ikke
55
00:04:34.149 --> 00:04:38.649
hvordan jeg skulle være foruten Elin. I det øyeblikket løsnet
56
00:04:38.670 --> 00:04:43.089
spenningene seg som knuter i et gammelt teg. De satt der,
57
00:04:43.490 --> 00:04:48.100
begge to, omkranset av høstens omfavnelse, mens de delte minner
58
00:04:48.120 --> 00:04:53.079
og historier, ingen lengre eller kortere enn nødvendig. Siri følte
59
00:04:53.180 --> 00:04:56.610
at forsoning endelig begynte, Ikke bare med sin far, men
60
00:04:56.689 --> 00:05:00.730
også i seg selv. Hun visste at fortiden hadde plager,
61
00:05:01.209 --> 00:05:03.569
men nå så hun at fremtiden også kunne holde hopp.
62
00:05:05.009 --> 00:05:10.569
De forlot parken senere, lettere enn de hadde kommet. Åtomdagen
63
00:05:10.610 --> 00:05:13.439
hadde vært med på å bringe dem sammen, noe mer varig,
64
00:05:13.829 --> 00:05:18.240
en ny forståelse og deling. Og der, mellom lyden av
65
00:05:18.259 --> 00:05:22.500
fallende blader og sveying av majestetiske statuer, startet i sin
66
00:05:22.600 --> 00:05:25.459
egen forvandling, akkurat som kunsten rundt dem.
67
00:05:26.579 --> 00:05:29.720
Let's take another listen. Listen closely to any parts you
68
00:05:29.759 --> 00:05:30.439
may have missed.
69
00:05:31.220 --> 00:05:35.000
Høstluften i Vigelandsparken var skarp og frisk.
70
00:05:36.740 --> 00:05:39.300
The autumn air in Vigelandsparken was sharp and fresh.
71
00:05:40.519 --> 00:05:45.449
Trærne strakte sig mot himmelen. Deres blade brant i rødt,
72
00:05:46.089 --> 00:05:47.470
gult og orange.
73
00:05:49.310 --> 00:05:52.370
The trees stretched toward the sky, their leaves burning in red,
74
00:05:52.569 --> 00:06:06.980
yellow and orange. Siri inhaled deeply before continuing along the
75
00:06:07.000 --> 00:06:09.930
gravel path, a small bag hanging from her arm.
76
00:06:11.110 --> 00:06:14.560
In the bag were memories from the past, photos and
77
00:06:14.689 --> 00:06:25.430
letters from a time that now felt so distant. Lars
78
00:06:25.470 --> 00:06:28.649
walked slowly beside her, his gaze fixed ahead, his face serious.
79
00:06:28.670 --> 00:06:30.670
He had always been a man of few words, and
80
00:06:30.689 --> 00:06:32.300
after Ellen's death he had withdrawn even.
81
00:06:33.920 --> 00:06:34.139
More.
82
00:06:52.800 --> 00:06:56.240
Denne dagen hadde Siri bett å møte henne i parken,
83
00:06:57.120 --> 00:07:00.480
et sted de ofte besøkte som familie når hun var liten.
84
00:07:02.240 --> 00:07:04.500
This day, Siri had asked him to meet her in
85
00:07:04.540 --> 00:07:07.420
the park, a place they often visited as a family
86
00:07:07.459 --> 00:07:08.220
when she was little.
87
00:07:09.360 --> 00:07:15.170
Vigelandsparken var spesiell for dem, med de majestetiske skulpturerne som
88
00:07:15.209 --> 00:07:18.189
fanget menneskelige følelser og erfaringer.
89
00:07:19.970 --> 00:07:23.980
Vigelandsparken was special to them. with the majestic sculptures capturing
90
00:07:24.019 --> 00:07:25.899
human emotions and experiences.
91
00:07:27.160 --> 00:07:31.230
Nå håper hun parken kunne hjelpe dem åpne upp for hverandre.
92
00:07:33.009 --> 00:07:34.990
Now she hoped the park could help them open up
93
00:07:35.029 --> 00:07:35.529
to each other.
94
00:07:36.810 --> 00:07:41.589
Far, sa Siri forsiktig, som de nærmet sig monolitten.
95
00:07:43.370 --> 00:07:46.750
Far, Siri said cautiously as they approached the monolitten.
96
00:07:47.939 --> 00:07:49.720
Jeg har noe jeg vil vise deg.
97
00:07:51.639 --> 00:08:01.189
I have something I want to show you. She stopped
98
00:08:01.230 --> 00:08:03.670
and opened the bag, taking out a yellowed photograph.
99
00:08:03.689 --> 00:08:08.720
It showed a younger Lars, Ellen by his side, and
100
00:08:08.740 --> 00:08:20.540
a little, smiling Siri between them. Dette er den dagen
101
00:08:20.579 --> 00:08:21.959
vi lager snømen her.
102
00:08:23.829 --> 00:08:25.449
This is the day we made snowmen here.
103
00:08:26.750 --> 00:08:29.889
Lars stirret på bildet, og det var som om en
104
00:08:29.910 --> 00:08:31.569
vegg i ham smuldret litt.
105
00:08:33.480 --> 00:08:35.679
Lars stared at the picture, and it was as if
106
00:08:35.720 --> 00:08:37.139
a wall in him crumbled a bit.
107
00:08:38.279 --> 00:08:42.120
Det var en god dag, sa han lavt. Stemmen hans
108
00:08:42.159 --> 00:08:44.360
med en mykhet Siri sjelden hørte.
109
00:08:46.159 --> 00:08:48.779
It was a good day, he said softly. his voice
110
00:08:48.840 --> 00:08:56.870
carrying a gentleness Siri rarely heard. They sat on a
111
00:08:56.909 --> 00:09:08.460
nearby bench. Siri pulled out several letters, written words from
112
00:09:08.519 --> 00:09:09.460
a mother to her daughter.
113
00:09:10.720 --> 00:09:21.590
Ellen's presence felt almost tangible. Da mamma gikk bort, begynte Siri.
114
00:09:22.350 --> 00:09:24.250
Føltes det som jeg miste det også.
115
00:09:26.009 --> 00:09:29.230
When mom passed away, Siri began, it felt like I
116
00:09:29.269 --> 00:09:29.929
lost you too.
117
00:09:29.950 --> 00:09:35.700
Ordene hennes hang mellom dem, tungt med uttalte følelser.
118
00:09:37.460 --> 00:09:40.500
Her words hung between them, heavy with unspoken emotions.
119
00:09:41.799 --> 00:09:45.460
Lars vred sig litt, ventet blikket bort før han så
120
00:09:45.480 --> 00:09:46.659
tilbake på Siri.
121
00:09:48.519 --> 00:09:51.490
Lars shifted a bit, turned his gaze away before looking
122
00:09:51.529 --> 00:09:52.250
back at Siri.
123
00:09:53.470 --> 00:09:58.500
Ansiktet hans var trekkfylt av ærlighet og noe nytt, sårbarhet.
124
00:10:00.480 --> 00:10:03.580
His face was lined with honesty and something new vulnerability.
125
00:10:03.600 --> 00:10:06.580
I didn't know how to handle it, he said. I
126
00:10:06.620 --> 00:10:20.799
was scared, Siri. Red for to miste deg også.
127
00:10:22.659 --> 00:10:23.809
Scared of losing you too.
128
00:10:24.950 --> 00:10:28.289
Hennes hjerte brystet nesten for hans åpenhet.
129
00:10:30.129 --> 00:10:31.929
Her heart almost broke for his openness.
130
00:10:33.169 --> 00:10:39.149
Jeg trengte deg, svarte Siri, stemmen brast, men hun fortsatte.
131
00:10:40.960 --> 00:10:44.240
I needed you, replied Siri, her voice cracking, but she continued.
132
00:10:45.399 --> 00:10:46.940
Og jeg trenger deg fortsatt.
133
00:10:49.009 --> 00:10:58.620
And I still need you. The silence that followed was
134
00:10:58.700 --> 00:11:08.179
filled with understanding and regret. Siri felt something untangle within her.
135
00:11:09.480 --> 00:11:12.070
She reached out her hand, and Lars took it.
136
00:11:19.289 --> 00:11:26.509
Holding it as if it were an anchor. I'm sorry,
137
00:11:26.570 --> 00:11:27.070
he whispered.
138
00:11:27.090 --> 00:11:32.029
I always wanted the best for you, but I didn't
139
00:11:32.100 --> 00:11:33.889
know how to be a father without Ellen.
140
00:11:33.909 --> 00:11:51.039
In that moment, the tensions unraveled like knots in an
141
00:11:51.120 --> 00:11:51.559
old rope.
142
00:11:52.779 --> 00:11:59.120
De satt der, begge to, omkranset av høstens omfavnelse, mens
143
00:11:59.139 --> 00:12:03.909
de delte minner og historier, ingen lengre eller kortere enn nødvendig.
144
00:12:05.629 --> 00:12:08.809
They sat there, surrounded by the embrace of autumn, sharing
145
00:12:08.870 --> 00:12:12.269
memories and stories, neither longer nor shorter than necessary.
146
00:12:13.470 --> 00:12:18.200
Siri følte at forsoning endelig begynte, ikke bare med sin far,
147
00:12:18.720 --> 00:12:20.059
men også i seg selv.
148
00:12:21.899 --> 00:12:25.570
Siri felt that reconciliation was finally beginning, not just with
149
00:12:25.610 --> 00:12:27.570
her father, but also within herself.
150
00:12:28.850 --> 00:12:32.669
Hun visste at fortiden hadde plager, men nå så hun
151
00:12:32.730 --> 00:12:34.850
at fremtiden også kunne holde håp.
152
00:12:36.769 --> 00:12:39.399
She knew the past had its torments, but now she
153
00:12:39.460 --> 00:12:41.320
saw that the future could also hold hope.
154
00:12:42.559 --> 00:12:46.720
De forlot parken senere, lettere enn de hadde kommet.
155
00:12:48.659 --> 00:12:51.259
They left the park later, lighter than when they arrived.
156
00:12:52.720 --> 00:12:57.179
Åtomdagen had vært med på bringe dem sammen, noe mer varig,
157
00:12:57.720 --> 00:12:59.730
en ny forståelse og deling.
158
00:13:01.509 --> 00:13:04.690
The autumn day had helped bring them together, something more lasting,
159
00:13:05.210 --> 00:13:06.690
a new understanding and sharing.
160
00:13:07.830 --> 00:13:11.700
Og der, mellom lyden av fallende blader og sveying av
161
00:13:11.720 --> 00:13:15.960
majestetiske statuer, startet de sin egen.
162
00:13:15.740 --> 00:13:23.210
Forvandling, And there, between the sound of falling leaves and
163
00:13:23.250 --> 00:13:27.129
the swaying of majestic statues, they began their own transformation,
164
00:13:27.509 --> 00:13:28.710
just like the art around them.
165
00:13:35.070 --> 00:13:39.169
Today's vocabulary words are coming up right after this commercial break.
166
00:13:40.230 --> 00:13:44.389
Here are today's vocabulary words, first in Norwegian, then in English.
167
00:13:48.029 --> 00:14:02.059
Majestetiske Majestetiske Majestetiske Majestic Skulpturene.
168
00:14:18.210 --> 00:14:22.009
Sculpturene. Sculpturene.
169
00:14:23.289 --> 00:14:23.769
Sculptures.
170
00:14:24.769 --> 00:14:30.029
Forsiktig. Forsiktig. Forsiktig.
171
00:14:31.250 --> 00:14:33.350
Cautiously. Gulnet.
172
00:14:34.750 --> 00:14:37.980
Gulnet. Gulnet.
173
00:14:39.240 --> 00:14:39.580
Yellowed.
174
00:14:40.759 --> 00:14:46.139
Smuldret. Smuldret. Smuldret.
175
00:14:47.360 --> 00:14:47.700
Crumbled.
176
00:14:48.830 --> 00:15:01.389
Mykhet. Mykhet. Mykhet. Gentleness. Nærvær. Nærvær. Nærvær.
177
00:15:02.600 --> 00:15:02.960
Presence.
178
00:15:04.100 --> 00:15:09.720
Hongriperlig. Hongriperlig. Hongriperlig.
179
00:15:10.899 --> 00:15:11.340
Tangible.
180
00:15:12.559 --> 00:15:27.039
Uuttalte. Uuttalte. Uuttalte. Unspoken. Sorbarhet. Sorbarhet. Sorbarhet.
181
00:15:28.309 --> 00:15:29.009
Vulnerability.
182
00:15:29.909 --> 00:15:34.830
Takle. Takle. Takle.
183
00:15:36.110 --> 00:15:36.429
Handle.
184
00:15:37.629 --> 00:15:48.120
Anker. Anker. Anker. Anchor. Forsjoning. Forsjoning.
185
00:15:51.960 --> 00:15:52.720
Reconciliation.
186
00:15:53.659 --> 00:15:56.240
Torments. Unravel.
187
00:15:56.259 --> 00:15:58.419
Embrace.
188
00:16:20.409 --> 00:16:26.850
Untangle. Transformation. Monolith. Monolith.
189
00:16:28.169 --> 00:16:28.490
Serious.
190
00:16:50.100 --> 00:16:55.149
Feste. Feste. Feste.
191
00:16:56.409 --> 00:16:56.669
Fix.
192
00:16:57.870 --> 00:17:03.669
Beklagelse. Beklagelse. Beklagelse.
193
00:17:04.869 --> 00:17:10.910
Regret. Brev. Brev. Brev.
194
00:17:12.200 --> 00:17:12.559
Letters.
195
00:17:13.700 --> 00:17:18.359
Fjern. Fjern. Fjern.
196
00:17:19.619 --> 00:17:19.960
Distant.
197
00:17:26.609 --> 00:17:40.640
Scared. Swaying. Knuter. Knuter. Knuter.
198
00:17:41.900 --> 00:17:42.180
Knuts.
199
00:17:43.359 --> 00:17:48.700
Historier. Historier. Stories.
200
00:17:57.109 --> 00:17:59.329
You'll get more stories, no ads, custom episode requests, and more.
201
00:18:22.400 --> 00:18:27.660
visit www.fluentfiction.org Premium Norwegian. Thanks for listening.
202
00:18:28.680 --> 00:18:30.799
And now, a final word from our sponsors.
1
00:00:09.210 --> 00:00:12.119
Welcome to Fluent Fiction Norwegian, the podcast where we bring
2
00:00:12.140 --> 00:00:16.820
you bilingual stories to supercharge your listening comprehension. In each episode,
3
00:00:16.859 --> 00:00:19.500
we'll present a short story in both English and Norwegian
4
00:00:19.660 --> 00:00:22.359
with the aim of helping you to improve your listening comprehension.
5
00:00:25.600 --> 00:00:28.640
In this episode, we'll explore a powerful journey of emotional
6
00:00:28.679 --> 00:00:32.350
healing and connection, as Siri and Lars revisit poignant memories
7
00:00:32.409 --> 00:00:35.490
in Vigeland Sparkin, reigniting hope and understanding.
8
00:00:36.070 --> 00:00:37.570
Right after this commercial break.
9
00:00:55.659 --> 00:00:59.600
You support a platform bridging global language differences, one story
10
00:00:59.640 --> 00:01:02.960
at a time. Your subscription not only guarantees you an
11
00:01:03.060 --> 00:01:06.750
uninterrupted narrative, it also sustains our mission to bring stories
12
00:01:06.810 --> 00:01:13.370
in diverse languages to everyone. It's simple. Visit plus.fluentfiction.org and
13
00:01:13.390 --> 00:01:17.109
become a Plus subscriber today. When you do, you become
14
00:01:17.150 --> 00:01:21.250
a champion for global language learning and enjoy an ad-free experience.
15
00:01:21.670 --> 00:01:26.700
So please join us at plus.fluentfiction.org. Let's transform the way
16
00:01:26.760 --> 00:01:33.989
we experience the power of stories. Your journey awaits at plus.fluentfiction.org. Together,
17
00:01:34.250 --> 00:01:36.129
we can keep the world's stories flowing.
18
00:01:56.150 --> 00:01:59.530
Siri breathed deeply before she continued along the grotesque path,
19
00:01:59.590 --> 00:02:04.310
a small pocket from her arm. In the pocket were
20
00:02:04.329 --> 00:02:07.150
memories from the past, pictures and letters from a time
21
00:02:07.170 --> 00:02:11.610
when she felt so distant. Lars walked slowly beside her,
22
00:02:12.110 --> 00:02:17.250
his eyes fixed forward, his face serious. He had always
23
00:02:17.270 --> 00:02:19.710
been a man of words, and after Elin's he had
24
00:02:19.729 --> 00:02:24.250
pulled himself even more back. That day Siri had asked
25
00:02:24.349 --> 00:02:26.879
to meet her in the park, et sted de ofte
26
00:02:26.909 --> 00:02:31.729
besøkte som familie når hun var liten. Vigelandsparken var spesiell
27
00:02:31.770 --> 00:02:36.030
for dem, med de majestetiske skulpturerne som fanget menneskelige følelser
28
00:02:36.050 --> 00:02:40.629
og erfaringer. Nå håper hun parken kunne hjelpe dem åpne
29
00:02:40.659 --> 00:02:45.759
opp for hverandre. Far sa Siri forsiktig, som de nærmet
30
00:02:45.780 --> 00:02:50.919
seg monoliten. Jeg har noe jeg vil vise deg. Hun
31
00:02:50.939 --> 00:02:55.909
stoppet og åpnet væsken, tok ut et gulnet fotografi, Det
32
00:02:55.949 --> 00:02:59.270
viste en yngre Lars, Elin ved hans side og en liten,
33
00:02:59.710 --> 00:03:03.849
smilende Siri mellom dem. Dette er den dagen vi lager
34
00:03:03.870 --> 00:03:08.219
snømen her. Lars stirret på bildet, og det var som
35
00:03:08.240 --> 00:03:11.560
om en vegg i ham smuldret litt. Det var en
36
00:03:11.580 --> 00:03:14.780
god dag, sa han lavt, stemmen hans med en mykhet
37
00:03:14.800 --> 00:03:19.180
Siri sjelden hørte. De satte seg på en benk i nærheten.
38
00:03:20.620 --> 00:03:24.030
Siri trakk flere brev frem, skrevne ord fra mor til
39
00:03:24.050 --> 00:03:30.789
sin datter. Elin's presence was almost unbearable. When mom left,
40
00:03:31.169 --> 00:03:33.810
Siri started, it felt like I had lost her too.
41
00:03:33.849 --> 00:03:38.909
The words she sang between them, heavy with unspoken feelings.
42
00:03:40.330 --> 00:03:42.430
Lars got a little scared, waited a moment before he
43
00:03:42.490 --> 00:03:45.990
sat back on Siri. His face was filled with honesty
44
00:03:46.150 --> 00:03:49.129
and something new, pain. I didn't know how to deal
45
00:03:49.180 --> 00:03:58.340
with it, he said. I was scared. Siri, I'm afraid
46
00:03:58.419 --> 00:04:03.520
to lose you too. Her heart almost broke for his openness.
47
00:04:03.539 --> 00:04:11.349
I needed you, Siri answered, her voice cracked, but she continued.
48
00:04:11.409 --> 00:04:12.770
And I need you.
49
00:04:13.810 --> 00:04:14.090
Still.
50
00:04:14.110 --> 00:04:17.170
The silence that followed was filled with understanding and apology.
51
00:04:17.209 --> 00:04:22.829
Siri felt that something was loosening in her. She stretched
52
00:04:22.850 --> 00:04:25.459
out her hand, and Lars took it, holdt den som
53
00:04:25.500 --> 00:04:31.250
om den var et anker. Jeg beklager, visket han. Jeg
54
00:04:31.399 --> 00:04:34.129
ønsket alltid det beste for deg, men jeg visste ikke
55
00:04:34.149 --> 00:04:38.649
hvordan jeg skulle være foruten Elin. I det øyeblikket løsnet
56
00:04:38.670 --> 00:04:43.089
spenningene seg som knuter i et gammelt teg. De satt der,
57
00:04:43.490 --> 00:04:48.100
begge to, omkranset av høstens omfavnelse, mens de delte minner
58
00:04:48.120 --> 00:04:53.079
og historier, ingen lengre eller kortere enn nødvendig. Siri følte
59
00:04:53.180 --> 00:04:56.610
at forsoning endelig begynte, Ikke bare med sin far, men
60
00:04:56.689 --> 00:05:00.730
også i seg selv. Hun visste at fortiden hadde plager,
61
00:05:01.209 --> 00:05:03.569
men nå så hun at fremtiden også kunne holde hopp.
62
00:05:05.009 --> 00:05:10.569
De forlot parken senere, lettere enn de hadde kommet. Åtomdagen
63
00:05:10.610 --> 00:05:13.439
hadde vært med på å bringe dem sammen, noe mer varig,
64
00:05:13.829 --> 00:05:18.240
en ny forståelse og deling. Og der, mellom lyden av
65
00:05:18.259 --> 00:05:22.500
fallende blader og sveying av majestetiske statuer, startet i sin
66
00:05:22.600 --> 00:05:25.459
egen forvandling, akkurat som kunsten rundt dem.
67
00:05:26.579 --> 00:05:29.720
Let's take another listen. Listen closely to any parts you
68
00:05:29.759 --> 00:05:30.439
may have missed.
69
00:05:31.220 --> 00:05:35.000
Høstluften i Vigelandsparken var skarp og frisk.
70
00:05:36.740 --> 00:05:39.300
The autumn air in Vigelandsparken was sharp and fresh.
71
00:05:40.519 --> 00:05:45.449
Trærne strakte sig mot himmelen. Deres blade brant i rødt,
72
00:05:46.089 --> 00:05:47.470
gult og orange.
73
00:05:49.310 --> 00:05:52.370
The trees stretched toward the sky, their leaves burning in red,
74
00:05:52.569 --> 00:06:06.980
yellow and orange. Siri inhaled deeply before continuing along the
75
00:06:07.000 --> 00:06:09.930
gravel path, a small bag hanging from her arm.
76
00:06:11.110 --> 00:06:14.560
In the bag were memories from the past, photos and
77
00:06:14.689 --> 00:06:25.430
letters from a time that now felt so distant. Lars
78
00:06:25.470 --> 00:06:28.649
walked slowly beside her, his gaze fixed ahead, his face serious.
79
00:06:28.670 --> 00:06:30.670
He had always been a man of few words, and
80
00:06:30.689 --> 00:06:32.300
after Ellen's death he had withdrawn even.
81
00:06:33.920 --> 00:06:34.139
More.
82
00:06:52.800 --> 00:06:56.240
Denne dagen hadde Siri bett å møte henne i parken,
83
00:06:57.120 --> 00:07:00.480
et sted de ofte besøkte som familie når hun var liten.
84
00:07:02.240 --> 00:07:04.500
This day, Siri had asked him to meet her in
85
00:07:04.540 --> 00:07:07.420
the park, a place they often visited as a family
86
00:07:07.459 --> 00:07:08.220
when she was little.
87
00:07:09.360 --> 00:07:15.170
Vigelandsparken var spesiell for dem, med de majestetiske skulpturerne som
88
00:07:15.209 --> 00:07:18.189
fanget menneskelige følelser og erfaringer.
89
00:07:19.970 --> 00:07:23.980
Vigelandsparken was special to them. with the majestic sculptures capturing
90
00:07:24.019 --> 00:07:25.899
human emotions and experiences.
91
00:07:27.160 --> 00:07:31.230
Nå håper hun parken kunne hjelpe dem åpne upp for hverandre.
92
00:07:33.009 --> 00:07:34.990
Now she hoped the park could help them open up
93
00:07:35.029 --> 00:07:35.529
to each other.
94
00:07:36.810 --> 00:07:41.589
Far, sa Siri forsiktig, som de nærmet sig monolitten.
95
00:07:43.370 --> 00:07:46.750
Far, Siri said cautiously as they approached the monolitten.
96
00:07:47.939 --> 00:07:49.720
Jeg har noe jeg vil vise deg.
97
00:07:51.639 --> 00:08:01.189
I have something I want to show you. She stopped
98
00:08:01.230 --> 00:08:03.670
and opened the bag, taking out a yellowed photograph.
99
00:08:03.689 --> 00:08:08.720
It showed a younger Lars, Ellen by his side, and
100
00:08:08.740 --> 00:08:20.540
a little, smiling Siri between them. Dette er den dagen
101
00:08:20.579 --> 00:08:21.959
vi lager snømen her.
102
00:08:23.829 --> 00:08:25.449
This is the day we made snowmen here.
103
00:08:26.750 --> 00:08:29.889
Lars stirret på bildet, og det var som om en
104
00:08:29.910 --> 00:08:31.569
vegg i ham smuldret litt.
105
00:08:33.480 --> 00:08:35.679
Lars stared at the picture, and it was as if
106
00:08:35.720 --> 00:08:37.139
a wall in him crumbled a bit.
107
00:08:38.279 --> 00:08:42.120
Det var en god dag, sa han lavt. Stemmen hans
108
00:08:42.159 --> 00:08:44.360
med en mykhet Siri sjelden hørte.
109
00:08:46.159 --> 00:08:48.779
It was a good day, he said softly. his voice
110
00:08:48.840 --> 00:08:56.870
carrying a gentleness Siri rarely heard. They sat on a
111
00:08:56.909 --> 00:09:08.460
nearby bench. Siri pulled out several letters, written words from
112
00:09:08.519 --> 00:09:09.460
a mother to her daughter.
113
00:09:10.720 --> 00:09:21.590
Ellen's presence felt almost tangible. Da mamma gikk bort, begynte Siri.
114
00:09:22.350 --> 00:09:24.250
Føltes det som jeg miste det også.
115
00:09:26.009 --> 00:09:29.230
When mom passed away, Siri began, it felt like I
116
00:09:29.269 --> 00:09:29.929
lost you too.
117
00:09:29.950 --> 00:09:35.700
Ordene hennes hang mellom dem, tungt med uttalte følelser.
118
00:09:37.460 --> 00:09:40.500
Her words hung between them, heavy with unspoken emotions.
119
00:09:41.799 --> 00:09:45.460
Lars vred sig litt, ventet blikket bort før han så
120
00:09:45.480 --> 00:09:46.659
tilbake på Siri.
121
00:09:48.519 --> 00:09:51.490
Lars shifted a bit, turned his gaze away before looking
122
00:09:51.529 --> 00:09:52.250
back at Siri.
123
00:09:53.470 --> 00:09:58.500
Ansiktet hans var trekkfylt av ærlighet og noe nytt, sårbarhet.
124
00:10:00.480 --> 00:10:03.580
His face was lined with honesty and something new vulnerability.
125
00:10:03.600 --> 00:10:06.580
I didn't know how to handle it, he said. I
126
00:10:06.620 --> 00:10:20.799
was scared, Siri. Red for to miste deg også.
127
00:10:22.659 --> 00:10:23.809
Scared of losing you too.
128
00:10:24.950 --> 00:10:28.289
Hennes hjerte brystet nesten for hans åpenhet.
129
00:10:30.129 --> 00:10:31.929
Her heart almost broke for his openness.
130
00:10:33.169 --> 00:10:39.149
Jeg trengte deg, svarte Siri, stemmen brast, men hun fortsatte.
131
00:10:40.960 --> 00:10:44.240
I needed you, replied Siri, her voice cracking, but she continued.
132
00:10:45.399 --> 00:10:46.940
Og jeg trenger deg fortsatt.
133
00:10:49.009 --> 00:10:58.620
And I still need you. The silence that followed was
134
00:10:58.700 --> 00:11:08.179
filled with understanding and regret. Siri felt something untangle within her.
135
00:11:09.480 --> 00:11:12.070
She reached out her hand, and Lars took it.
136
00:11:19.289 --> 00:11:26.509
Holding it as if it were an anchor. I'm sorry,
137
00:11:26.570 --> 00:11:27.070
he whispered.
138
00:11:27.090 --> 00:11:32.029
I always wanted the best for you, but I didn't
139
00:11:32.100 --> 00:11:33.889
know how to be a father without Ellen.
140
00:11:33.909 --> 00:11:51.039
In that moment, the tensions unraveled like knots in an
141
00:11:51.120 --> 00:11:51.559
old rope.
142
00:11:52.779 --> 00:11:59.120
De satt der, begge to, omkranset av høstens omfavnelse, mens
143
00:11:59.139 --> 00:12:03.909
de delte minner og historier, ingen lengre eller kortere enn nødvendig.
144
00:12:05.629 --> 00:12:08.809
They sat there, surrounded by the embrace of autumn, sharing
145
00:12:08.870 --> 00:12:12.269
memories and stories, neither longer nor shorter than necessary.
146
00:12:13.470 --> 00:12:18.200
Siri følte at forsoning endelig begynte, ikke bare med sin far,
147
00:12:18.720 --> 00:12:20.059
men også i seg selv.
148
00:12:21.899 --> 00:12:25.570
Siri felt that reconciliation was finally beginning, not just with
149
00:12:25.610 --> 00:12:27.570
her father, but also within herself.
150
00:12:28.850 --> 00:12:32.669
Hun visste at fortiden hadde plager, men nå så hun
151
00:12:32.730 --> 00:12:34.850
at fremtiden også kunne holde håp.
152
00:12:36.769 --> 00:12:39.399
She knew the past had its torments, but now she
153
00:12:39.460 --> 00:12:41.320
saw that the future could also hold hope.
154
00:12:42.559 --> 00:12:46.720
De forlot parken senere, lettere enn de hadde kommet.
155
00:12:48.659 --> 00:12:51.259
They left the park later, lighter than when they arrived.
156
00:12:52.720 --> 00:12:57.179
Åtomdagen had vært med på bringe dem sammen, noe mer varig,
157
00:12:57.720 --> 00:12:59.730
en ny forståelse og deling.
158
00:13:01.509 --> 00:13:04.690
The autumn day had helped bring them together, something more lasting,
159
00:13:05.210 --> 00:13:06.690
a new understanding and sharing.
160
00:13:07.830 --> 00:13:11.700
Og der, mellom lyden av fallende blader og sveying av
161
00:13:11.720 --> 00:13:15.960
majestetiske statuer, startet de sin egen.
162
00:13:15.740 --> 00:13:23.210
Forvandling, And there, between the sound of falling leaves and
163
00:13:23.250 --> 00:13:27.129
the swaying of majestic statues, they began their own transformation,
164
00:13:27.509 --> 00:13:28.710
just like the art around them.
165
00:13:35.070 --> 00:13:39.169
Today's vocabulary words are coming up right after this commercial break.
166
00:13:40.230 --> 00:13:44.389
Here are today's vocabulary words, first in Norwegian, then in English.
167
00:13:48.029 --> 00:14:02.059
Majestetiske Majestetiske Majestetiske Majestic Skulpturene.
168
00:14:18.210 --> 00:14:22.009
Sculpturene. Sculpturene.
169
00:14:23.289 --> 00:14:23.769
Sculptures.
170
00:14:24.769 --> 00:14:30.029
Forsiktig. Forsiktig. Forsiktig.
171
00:14:31.250 --> 00:14:33.350
Cautiously. Gulnet.
172
00:14:34.750 --> 00:14:37.980
Gulnet. Gulnet.
173
00:14:39.240 --> 00:14:39.580
Yellowed.
174
00:14:40.759 --> 00:14:46.139
Smuldret. Smuldret. Smuldret.
175
00:14:47.360 --> 00:14:47.700
Crumbled.
176
00:14:48.830 --> 00:15:01.389
Mykhet. Mykhet. Mykhet. Gentleness. Nærvær. Nærvær. Nærvær.
177
00:15:02.600 --> 00:15:02.960
Presence.
178
00:15:04.100 --> 00:15:09.720
Hongriperlig. Hongriperlig. Hongriperlig.
179
00:15:10.899 --> 00:15:11.340
Tangible.
180
00:15:12.559 --> 00:15:27.039
Uuttalte. Uuttalte. Uuttalte. Unspoken. Sorbarhet. Sorbarhet. Sorbarhet.
181
00:15:28.309 --> 00:15:29.009
Vulnerability.
182
00:15:29.909 --> 00:15:34.830
Takle. Takle. Takle.
183
00:15:36.110 --> 00:15:36.429
Handle.
184
00:15:37.629 --> 00:15:48.120
Anker. Anker. Anker. Anchor. Forsjoning. Forsjoning.
185
00:15:51.960 --> 00:15:52.720
Reconciliation.
186
00:15:53.659 --> 00:15:56.240
Torments. Unravel.
187
00:15:56.259 --> 00:15:58.419
Embrace.
188
00:16:20.409 --> 00:16:26.850
Untangle. Transformation. Monolith. Monolith.
189
00:16:28.169 --> 00:16:28.490
Serious.
190
00:16:50.100 --> 00:16:55.149
Feste. Feste. Feste.
191
00:16:56.409 --> 00:16:56.669
Fix.
192
00:16:57.870 --> 00:17:03.669
Beklagelse. Beklagelse. Beklagelse.
193
00:17:04.869 --> 00:17:10.910
Regret. Brev. Brev. Brev.
194
00:17:12.200 --> 00:17:12.559
Letters.
195
00:17:13.700 --> 00:17:18.359
Fjern. Fjern. Fjern.
196
00:17:19.619 --> 00:17:19.960
Distant.
197
00:17:26.609 --> 00:17:40.640
Scared. Swaying. Knuter. Knuter. Knuter.
198
00:17:41.900 --> 00:17:42.180
Knuts.
199
00:17:43.359 --> 00:17:48.700
Historier. Historier. Stories.
200
00:17:57.109 --> 00:17:59.329
You'll get more stories, no ads, custom episode requests, and more.
201
00:18:22.400 --> 00:18:27.660
visit www.fluentfiction.org Premium Norwegian. Thanks for listening.
202
00:18:28.680 --> 00:18:30.799
And now, a final word from our sponsors.